I begge land har slekten hatt en rekke representanter i embetsstanden, særlig innen geistligheten. I hvert land er det to forskjellige grener av den blitt opptatt i adelstanden. Begge disse to slektsgrener er utdødd for lenge siden, men forskjellige andre grener av slekten finnes fremdeles i begge land. Opprinnelig skriver disse Blix‑ene seg fra Jemtland og må uten tvil ha et felles slektsopphav.
Blixnavnet forekommer for første gang i 1410. I et brev fra dette år nevnes blant en rekke undertegnede på Jemtlands vegne en Mogens Blixe. Magnus, Mogens, Måns er navn som forekommer ofte i Slekten. Det er da sannsynlig at man her har stamfar til slekten. Men vet ikke noe mer om denne Mogens. Han finnes ikke omtalt noe annet sted.
En yngre Mogens Blix skal etter en notis ha forekommet som ombudsmann i rettergang for lagmannen i Trondheim 1499. Hvis denne notis er riktig, er vel Mogens Blix en sønnesønn eller datter‑sønn av Mogens (Magnus) Blixe. Faste slektsnavn var lite i bruk før dennes tiden. Her gjelder et tilnavn som gikk i arv ved oppkallelse, like gjerne på kvinnesiden.
En tredje Mogens Blix var formentlig dattersønn av den annen Mogens Blix.
I midten av 1500 tallet begynner navnet Blix å gå over til et virkelig slektsnavn.
Opprinnelig er Jemtland ryddet og bebygd av nordmenn og har hørt til Norge like fra det 12. århundre i verdslig henseende. I kirkelig henseende hørte det under erkebispen i Sverige til 1570.
Fra 1645 er Jemtland svensk land. I 1548 nevnes en Eriick Blix som borger i Trondheim (Ledingsragister‑Det kongelige norske videnskapsselskap skr. 1916 nr. 5 s. 9). Erik er også et alminnelig fornavn i slekten. På denne tid var det en livlig forbindelse mellom Jemtland og Trondheim, og Erik har da utvilsomt hørt til samme slekten som forannevnte personer. Fra slutten av 1500 tallet begynte navnet Blix å forekomme stadig oftere og opptas snart av flere av forskjellige grener av slekten. Den innbyrdes slektssammenheng synes delvis å måtte søkes i tiden før bruken av slektsnavn ble alminnelig. Den betydeligste av slektsgrenen viser seg å stamme fra den store gården Kloxåsen (eller Kluxåsen) i Näs Sogn i Jemtland. Til denne gårdshistorie i senmiddalalderen finnes et ganske rikt diplom materiale.
I den gamle "Dansk Norsk adelslexikon" er også slekten Blix nevnt, og her heter det at Blix‑ene i Jemtland førte et våpen, en bjelke belagt med tre roser. Noe Slikt våpen synes imidlertid ikke å være brukt av slekten. Fra midten av 1500 synes forskjellige medlemmer av slekten derimot å ha brukt segl med en lynstråle i våpenet ‑ et merke som må ha stått i forbindelse med slektsnavnet (Blix ‑ lyn) og derfor er opptatt av dette. Dette merke i en annen form, som en tordenkile hvorfra det går fire lynstråler, finnes brukt av slektsmedlemmer både i Norge og i Sverige av de adelige grener.
Slekten har sannsynlig tilhørt den Jemtlandske knape‑adel, som spilte en ganske fremtredende rolle innen lenet, og med sin skinneksport som økonomisk grunnlag var temmelig velhavende.
Den første underretning om Kloxåsen i middelalderen gis i et brev datert Sunde 21. noviember 1428, hvori Tvad Olavsson kunngjør at han med sin mors samtykke har solgt godset Kloxåsen i Näs sogn til Sigur Jonsson 21. november 1428, død sannsynligvis 1447.
Tivad Olavssønn må ha vært sønn av en ukjent Olav og Helga Tivadsdatter, som må ha vært enke allerede 1418 da hun selger 1/2 av gården Götatant i Lökne sogn til Olav Joansson. Hun var den første med sikkerhet kjente eier av Kloxåsen. Sigurd Joanssons døtre, Sigrid og Gudlaug med sine menn, Martin Torgautsson og Andres Toresson, erkjenner i brev av 2. oktober 1447 å ha mottatt sine parter av arven etter faren Sigurd Kloxåsen av sine brødre Joan og Halvard, Sigurd Joanssons sønner: Joan og Halvard Sigurdssønner ble foreløbig boende i Kloxåsen. I brev av 30. mars 1456 selger Halvard sin part (halvdel) av gården til sin bror Joan for 44 jemtske mark. Joan Sigurdsson utsteder 10. august 1465 et gavebrev til sin datter Margrethe Joansdatter (1469‑1510) og hennes mann, Laurens Sveinsson (1435‑1516) hvor han gir henne halvparten av all sin eiendom i jordgods og penger foruten de 30 mark hun tidligere hadde fått i medgift.
Laurens Sveinsson skal være en sønnesønn eller dattersønn av Mogens (Magnus) Blixe (1410). Om dette er riktig kan vanskelig fastslåes. Laurens bodde i Kloxåsen i over 50 år, og synes å ha vært en av de rikeste og mest ansette menn i Jemtland. Han var sannsynligvis en av de største skinneksportører i Jemtland. Skinnhandelen er grunlaget for Jemtlands økonomiske liv i middelalderen. Laurens hadde også gården Berge i Lockne 1514. I brev av 9. august 1514 fikk han gården Berge av Nils Olavsson for 100 mark sølv, og kort før sin død kjøpte han gården Hafdsjø i Refsund sogn av Sivert Sigridsson i Rys. Dette salget ble stadfestet av Kristian II i brev av 16. juni 1517. Gården var vel krongods. Laurens døde sansynligvis i 1516 i 80 års alderen.
Han hadde 4 sønner og 5 døtre. Laurens Sveinssons barn:
1. Svein Laurensson, død før 1516. Etterslekt.
2. Ingeborg Laurensdatter i Bjärme.
3. Laurens Laurensson i Åsum, hans hustru var fra Månstad. De hadde i hvertfall 3 sønner.
4. Lucia Laurensdatter i Bjärme 1516.
5. Karl Laurensson i Kloxåsen sammen med sin bror Jon.
Gift med .....Mogensdatter Blix.
6. Katharine Laurensdatter i Valle 1516.
7. Sigurd Laurensson i Opstad.
8. Jon Laurensson i Overbygd 1550. Etterslekt.
I "Svenska släktskaländern" heter det: "Blix‑slekten oppgis å være en gammel fornem adelsslekt i Norge. Som stamfar er oppstilt den Magnus (Mogens) Blixe (Blix) som levde i begynnelsen av 1400 tallet og var en betydelig mann i Jemtland. Kan hende han har hatt en sønn Peder som var far til Carl i Kloxåsen og som nevnes 1487 og som ansees å være sønnesønn av Magnus Blixe (Blix). Carl Kloxåsen, som nevnes 1487 og som "nännemann" var tilstede "vet ett syn" 1536 er med visshet slektens stamfar. Han eide foruten Kloxåsen Hafdsjø i Nyhems sogn i Jemtland. Han hadde 3 sønner:
Olaf Carlson ble ved ættegården, som også hans ettermann Magnus - Mons ? Blix hadde. Magnus (Mons) i Kloxåsen døde 1570, sogneprest i Undersåker 1532‑1556. Han kalles Olof Carlsson og var "laxfogd" i Angermanland og levde ennå i 1593, bosatt i Sollefteå. I et "pärmebref" av 1595 navnte han uttrykkelig Måns Carlsson. Det het i arbeider hos Tunæus og etter ham Hulpers, samt på Riddarhusgenealogierne at hans far hette Peder Blix. Det må være feilaktig. Trolig er denne Peder Blix bror av Carl Kloxåsen, og at han derfor som foran nevnt heter Peder".
Magnus (Måns) Blix har en sønn Lars (Laurits). Det var urolige tider. Snart var nordmennene og snart var svenskene herrer i Jemtland. Fra Magnus's tid har man følgende beretning: Sogneprest Magnus (Måns) Blix holdt et gjestebud i anledning en barnedåp. Der var samlet mange prester hos ham. Det var utrygge tider, og Magnus (Måns) sendte sin sønn Lars (Laurits) som var hans kapellan, ut for å speide hvor nordmennene var. Det fortelles at Lars (Laurits) satte seg på en uskodd hest og red ut. På Laxåmoen oppdaget han nordmennene, og idet han snudde hesten for å flykte hjem, snublet hesten og Lars falt av og fikk ødelagt det ene benet (redh af sigh beenet). Lars (Laurits) ble sogneprest i Undersåker etter faren 1570 og var prest til han i 1611 under krigen flyktet sammen med mange andre til Norge. Han døde hos sin sønn Erik, sogneprest i Oppdal. Han var gift med Kirsten, datter av Erik, prost i Jemtland. Hennes bror Johannes Eriksson var sekretær hos den svenske kongen.
I 1620 årene nevnes Nils Karlson i åsum og Olof Eriksson som eiere og brukere av Kloxåsen, den siste har vel vært sønn av Erik Olofsson.
Laurits Sveinsson's sønn Karl Lauritsson (Laurensson) hadde 1515 overtatt Kloxåsen sammen med sin bror Jon. Han var gift med .... Mogensdatter Blix. I 1538 gav Karl opp gården og skiftet sitt gods mellom barna. Døtrene fikk 50 mark og dessuten 2 mark av sønnen Olof Karlsson Blix, som skulle beholde Kloxåsen og underliggende gods mot å forsørge faren så lenge han levde. Karl hadde foruten Olof to sønner som ble prester:
1. Mogens (Mons) Karlsson til Undersåker.
2. Jens Karlsson.
Olof Karlson i Kloxåsen nevnes flere steder i 1551. I 1562 nevnes Erik Olofsson i Kloxåsen, sannsynligvis hans sønnesønn, sammen med Laurens Olofsson i Berge som kjøper av et fiske. I 1587 er det tvist om jord i Kloxåsen mellom Erik Olofsson og hans frender Karl og Olof Jenssønner.
Som foran nevnt var Nils Karlsson og Olof Eriksson i 1620 årene eiere og brukere av Kloxåsen. Den siste var vel en sønn av Erik Olafsson og den første en sønn av Karl Jensson.
Som eiere av Kloxåsen oppføres i 1624 Ingeborg Karlsdatter og Sara Karlsdatter, og disse har vært søstre til Nils.
En Blix slekt stammer fra Laurits til Rödön (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 7 og 8). Far til Olav Guttormseon, som ble stamfar på manns‑ eller kvinnesiden, er Guttorm i Ångestad som 1487 ble tildømt Fäxnälden som nærmeste arving etter hustru Radgerd i Fäxnälden. I 1494 får Guttorms sønner, Olav og Faste dom over Lafrens Stafre som rette arvinger til Fäxnälden.
Den første som nevnes i Ångestad, er Joan og Olav i Angstad. Mens Olav opptrer to ganger 1418 og 1426, opptrer de begge samtidig 1426. Da stadfester Joan og brødrene til hans hustru "skjellige menn" Bjørn og Philipus Gusesønner å ha solgt Mösjö og Sundsjö og mottatt en del av kjøpesummen. På svigermorens, Elina, vegne mottar Joan restkjøpesummen og stadfester salget. Olav i Ångestad er vitne til transaksjonen. Hvem Elines mann var, nevnes ikke (DN XI, s. 36). Lafrens opptreder på vegne av sin hustru Kirstin Ø.. datter, men det ble godtgjort at hun var født utenfor ekteskapet.
Kirstin hadde allerede forøvrig mottatt sone og godvilje fra Faste Guttormsson fra Fäxnälden gods, som hun sa seg å være arving til. (DN XI s. 96). Faste bor på Ångestad og kjøper i 1490 av broren Philippus kjøpegodset Berge.
Hvor Joan og Olav i Ångestad stammer fra er ikke mulig å fastslå, men på bakgrunn av slektens senere bruk av Blix navnet, og at Joan har en sønn ved navnet Mogens i Ångestad omkring 1443, er det ikke usannsynlig at Joan er en sønn av Magnus (Mogens) Blixe (Blix), som en av de fire forlovere for Jemtlands befolkning ved utstedelsen av gjeldsbrevet i 1410.]]>
Blix er at av de mest utbredte slektsnavn i det 16. og 17. århundre, såvel i Sverige som i Norge.
I begge land har slekten hatt en rekke representanter i embetsstanden, særlig innen geistligheten. I hvert land er det to forskjellige grener av den blitt opptatt i adelstanden. Begge disse to slektsgrener er utdødd for lenge siden, men forskjellige andre grener av slekten finnes fremdeles i begge land. Opprinnelig skriver disse Blix‑ene seg fra Jemtland og må uten tvil ha et felles slektsopphav.
Blixnavnet forekommer for første gang i 1410. I et brev fra dette år nevnes blant en rekke undertegnede på Jemtlands vegne en Mogens Blixe. Magnus, Mogens, Måns er navn som forekommer ofte i Slekten. Det er da sannsynlig at man her har stamfar til slekten. Men vet ikke noe mer om denne Mogens. Han finnes ikke omtalt noe annet sted.
En yngre Mogens Blix skal etter en notis ha forekommet som ombudsmann i rettergang for lagmannen i Trondheim 1499. Hvis denne notis er riktig, er vel Mogens Blix en sønnesønn eller datter‑sønn av Mogens (Magnus) Blixe. Faste slektsnavn var lite i bruk før dennes tiden. Her gjelder et tilnavn som gikk i arv ved oppkallelse, like gjerne på kvinnesiden.
En tredje Mogens Blix var formentlig dattersønn av den annen Mogens Blix.
I midten av 1500 tallet begynner navnet Blix å gå over til et virkelig slektsnavn.
Opprinnelig er Jemtland ryddet og bebygd av nordmenn og har hørt til Norge like fra det 12. århundre i verdslig henseende. I kirkelig henseende hørte det under erkebispen i Sverige til 1570.
Fra 1645 er Jemtland svensk land. I 1548 nevnes en Eriick Blix som borger i Trondheim (Ledingsragister‑Det kongelige norske videnskapsselskap skr. 1916 nr. 5 s. 9). Erik er også et alminnelig fornavn i slekten. På denne tid var det en livlig forbindelse mellom Jemtland og Trondheim, og Erik har da utvilsomt hørt til samme slekten som forannevnte personer. Fra slutten av 1500 tallet begynte navnet Blix å forekomme stadig oftere og opptas snart av flere av forskjellige grener av slekten. Den innbyrdes slektssammenheng synes delvis å måtte søkes i tiden før bruken av slektsnavn ble alminnelig. Den betydeligste av slektsgrenen viser seg å stamme fra den store gården Kloxåsen (eller Kluxåsen) i Näs Sogn i Jemtland. Til denne gårdshistorie i senmiddalalderen finnes et ganske rikt diplom materiale.
I den gamle "Dansk Norsk adelslexikon" er også slekten Blix nevnt, og her heter det at Blix‑ene i Jemtland førte et våpen, en bjelke belagt med tre roser. Noe Slikt våpen synes imidlertid ikke å være brukt av slekten. Fra midten av 1500 synes forskjellige medlemmer av slekten derimot å ha brukt segl med en lynstråle i våpenet ‑ et merke som må ha stått i forbindelse med slektsnavnet (Blix ‑ lyn) og derfor er opptatt av dette. Dette merke i en annen form, som en tordenkile hvorfra det går fire lynstråler, finnes brukt av slektsmedlemmer både i Norge og i Sverige av de adelige grener.
Slekten har sannsynlig tilhørt den Jemtlandske knape‑adel, som spilte en ganske fremtredende rolle innen lenet, og med sin skinneksport som økonomisk grunnlag var temmelig velhavende.
Den første underretning om Kloxåsen i middelalderen gis i et brev datert Sunde 21. noviember 1428, hvori Tvad Olavsson kunngjør at han med sin mors samtykke har solgt godset Kloxåsen i Näs sogn til Sigur Jonsson 21. november 1428, død sannsynligvis 1447.
Tivad Olavssønn må ha vært sønn av en ukjent Olav og Helga Tivadsdatter, som må ha vært enke allerede 1418 da hun selger 1/2 av gården Götatant i Lökne sogn til Olav Joansson. Hun var den første med sikkerhet kjente eier av Kloxåsen. Sigurd Joanssons døtre, Sigrid og Gudlaug med sine menn, Martin Torgautsson og Andres Toresson, erkjenner i brev av 2. oktober 1447 å ha mottatt sine parter av arven etter faren Sigurd Kloxåsen av sine brødre Joan og Halvard, Sigurd Joanssons sønner: Joan og Halvard Sigurdssønner ble foreløbig boende i Kloxåsen. I brev av 30. mars 1456 selger Halvard sin part (halvdel) av gården til sin bror Joan for 44 jemtske mark. Joan Sigurdsson utsteder 10. august 1465 et gavebrev til sin datter Margrethe Joansdatter (1469‑1510) og hennes mann, Laurens Sveinsson (1435‑1516) hvor han gir henne halvparten av all sin eiendom i jordgods og penger foruten de 30 mark hun tidligere hadde fått i medgift.
Laurens Sveinsson skal være en sønnesønn eller dattersønn av Mogens (Magnus) Blixe (1410). Om dette er riktig kan vanskelig fastslåes. Laurens bodde i Kloxåsen i over 50 år, og synes å ha vært en av de rikeste og mest ansette menn i Jemtland. Han var sannsynligvis en av de største skinneksportører i Jemtland. Skinnhandelen er grunlaget for Jemtlands økonomiske liv i middelalderen. Laurens hadde også gården Berge i Lockne 1514. I brev av 9. august 1514 fikk han gården Berge av Nils Olavsson for 100 mark sølv, og kort før sin død kjøpte han gården Hafdsjø i Refsund sogn av Sivert Sigridsson i Rys. Dette salget ble stadfestet av Kristian II i brev av 16. juni 1517. Gården var vel krongods. Laurens døde sansynligvis i 1516 i 80 års alderen.
Han hadde 4 sønner og 5 døtre. Laurens Sveinssons barn:
1. Svein Laurensson, død før 1516. Etterslekt.
2. Ingeborg Laurensdatter i Bjärme.
3. Laurens Laurensson i Åsum, hans hustru var fra Månstad. De hadde i hvertfall 3 sønner.
4. Lucia Laurensdatter i Bjärme 1516.
5. Karl Laurensson i Kloxåsen sammen med sin bror Jon.
Gift med .....Mogensdatter Blix.
6. Katharine Laurensdatter i Valle 1516.
7. Sigurd Laurensson i Opstad.
8. Jon Laurensson i Overbygd 1550. Etterslekt.
I "Svenska släktskaländern" heter det: "Blix‑slekten oppgis å være en gammel fornem adelsslekt i Norge. Som stamfar er oppstilt den Magnus (Mogens) Blixe (Blix) som levde i begynnelsen av 1400 tallet og var en betydelig mann i Jemtland. Kan hende han har hatt en sønn Peder som var far til Carl i Kloxåsen og som nevnes 1487 og som ansees å være sønnesønn av Magnus Blixe (Blix). Carl Kloxåsen, som nevnes 1487 og som "nännemann" var tilstede "vet ett syn" 1536 er med visshet slektens stamfar. Han eide foruten Kloxåsen Hafdsjø i Nyhems sogn i Jemtland. Han hadde 3 sønner:
Olaf Carlson ble ved ættegården, som også hans ettermann Magnus - Mons ? Blix hadde. Magnus (Mons) i Kloxåsen døde 1570, sogneprest i Undersåker 1532‑1556. Han kalles Olof Carlsson og var "laxfogd" i Angermanland og levde ennå i 1593, bosatt i Sollefteå. I et "pärmebref" av 1595 navnte han uttrykkelig Måns Carlsson. Det het i arbeider hos Tunæus og etter ham Hulpers, samt på Riddarhusgenealogierne at hans far hette Peder Blix. Det må være feilaktig. Trolig er denne Peder Blix bror av Carl Kloxåsen, og at han derfor som foran nevnt heter Peder".
Magnus (Måns) Blix har en sønn Lars (Laurits). Det var urolige tider. Snart var nordmennene og snart var svenskene herrer i Jemtland. Fra Magnus's tid har man følgende beretning: Sogneprest Magnus (Måns) Blix holdt et gjestebud i anledning en barnedåp. Der var samlet mange prester hos ham. Det var utrygge tider, og Magnus (Måns) sendte sin sønn Lars (Laurits) som var hans kapellan, ut for å speide hvor nordmennene var. Det fortelles at Lars (Laurits) satte seg på en uskodd hest og red ut. På Laxåmoen oppdaget han nordmennene, og idet han snudde hesten for å flykte hjem, snublet hesten og Lars falt av og fikk ødelagt det ene benet (redh af sigh beenet). Lars (Laurits) ble sogneprest i Undersåker etter faren 1570 og var prest til han i 1611 under krigen flyktet sammen med mange andre til Norge. Han døde hos sin sønn Erik, sogneprest i Oppdal. Han var gift med Kirsten, datter av Erik, prost i Jemtland. Hennes bror Johannes Eriksson var sekretær hos den svenske kongen.
I 1620 årene nevnes Nils Karlson i åsum og Olof Eriksson som eiere og brukere av Kloxåsen, den siste har vel vært sønn av Erik Olofsson.
Laurits Sveinsson's sønn Karl Lauritsson (Laurensson) hadde 1515 overtatt Kloxåsen sammen med sin bror Jon. Han var gift med .... Mogensdatter Blix. I 1538 gav Karl opp gården og skiftet sitt gods mellom barna. Døtrene fikk 50 mark og dessuten 2 mark av sønnen Olof Karlsson Blix, som skulle beholde Kloxåsen og underliggende gods mot å forsørge faren så lenge han levde. Karl hadde foruten Olof to sønner som ble prester:
1. Mogens (Mons) Karlsson til Undersåker.
2. Jens Karlsson.
Olof Karlson i Kloxåsen nevnes flere steder i 1551. I 1562 nevnes Erik Olofsson i Kloxåsen, sannsynligvis hans sønnesønn, sammen med Laurens Olofsson i Berge som kjøper av et fiske. I 1587 er det tvist om jord i Kloxåsen mellom Erik Olofsson og hans frender Karl og Olof Jenssønner.
Som foran nevnt var Nils Karlsson og Olof Eriksson i 1620 årene eiere og brukere av Kloxåsen. Den siste var vel en sønn av Erik Olafsson og den første en sønn av Karl Jensson.
Som eiere av Kloxåsen oppføres i 1624 Ingeborg Karlsdatter og Sara Karlsdatter, og disse har vært søstre til Nils.
En Blix slekt stammer fra Laurits til Rödön (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 7 og 8). Far til Olav Guttormseon, som ble stamfar på manns‑ eller kvinnesiden, er Guttorm i Ångestad som 1487 ble tildømt Fäxnälden som nærmeste arving etter hustru Radgerd i Fäxnälden. I 1494 får Guttorms sønner, Olav og Faste dom over Lafrens Stafre som rette arvinger til Fäxnälden.
Den første som nevnes i Ångestad, er Joan og Olav i Angstad. Mens Olav opptrer to ganger 1418 og 1426, opptrer de begge samtidig 1426. Da stadfester Joan og brødrene til hans hustru "skjellige menn" Bjørn og Philipus Gusesønner å ha solgt Mösjö og Sundsjö og mottatt en del av kjøpesummen. På svigermorens, Elina, vegne mottar Joan restkjøpesummen og stadfester salget. Olav i Ångestad er vitne til transaksjonen. Hvem Elines mann var, nevnes ikke (DN XI, s. 36). Lafrens opptreder på vegne av sin hustru Kirstin Ø.. datter, men det ble godtgjort at hun var født utenfor ekteskapet.
Kirstin hadde allerede forøvrig mottatt sone og godvilje fra Faste Guttormsson fra Fäxnälden gods, som hun sa seg å være arving til. (DN XI s. 96). Faste bor på Ångestad og kjøper i 1490 av broren Philippus kjøpegodset Berge.
Hvor Joan og Olav i Ångestad stammer fra er ikke mulig å fastslå, men på bakgrunn av slektens senere bruk av Blix navnet, og at Joan har en sønn ved navnet Mogens i Ångestad omkring 1443, er det ikke usannsynlig at Joan er en sønn av Magnus (Mogens) Blixe (Blix), som en av de fire forlovere for Jemtlands befolkning ved utstedelsen av gjeldsbrevet i 1410.]]>